Kart: Se startsiden (midt på øverste kart)
Adressen er Brenna Gårdsvei 98, 100 og 102. (Gårdsnr. 68, Bruksnr. 1)
Navnet har tidligere blitt skrevet Brende.
Navnet kan komme fra finnekulturens driftsform som gikk ut på å brenne skogen før det ble sådd rug i asken. Se også Om gårdsnavn
På gården er det funnet en tykknakket flintøks og en meisel av rød sandstein fra steinalderen (før 1800 fvt.).
I 1672 hørte Brenna til Bjørum, som igjen var eid av Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Krefting (født Felber) kjøpte den. I 1785 ble gården solgt fra Bærums Verk.
I 1828 hadde Brenna 40 dekar (mål) innmark og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 4 sauer. Samme år ble det solgt 8 favner ved.
I 1939 var Brenna på 357 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Nils Brenna hadde 2 gamle hester og 3 yngre, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 7 kyr og
25 høns. Det ble dyrket 5 dekar vårrug, 11 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 2,5 dekar poteter,
0,5 dekar fôrbete og 1,5 dekar fôrmargkål. I hagen var det 33 frukttrær og 6 ripsbusker.
Husmannsplasser under Brenna
Brennenga
Se egen omtale.
Øvreløkken
Se egen omtale.
Nedre Løkkene
Se egen omtale.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv Brenna, Bærum i søkefeltet. Velg deretter "SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Brenna
